Kjært barn har mange navn...

Kjært barn har mange navn, sies det...

Fra spøk til revolver---->

Jeg kjenner ingen som mener at denne svineinfluensaen er et "kjært barn"... Like fullt har den nå etterhvert fått svært så mange navn..
Eksemplene kommer i hopetall...:
Svineinfluensa, Influensa A, H1N1, Svineri, Gryntesyke, Ribbesnue, Baconfeber og Purksjuka er noen av navnene denne babyen har fått...
Akkurat selve benevnelsen henger jeg meg ikke veldig opp i pr dags dato. Det jeg derimot merker meg, er vel heller alle som harselerer med ymse kreative måter å unngå dette Svineriet på.... Ikke ha sex med en sofa gris for eksempel....
For mange av oss er jo dette en spøk, og mange av oss ler og flirer og spøker med temaet.
MEN hva med de som har mistet sine nærmeste?? Jeg tror ikke de ler av disse sleivkommentarene. Tror du?

De barna som det derimot er greit å ha mange navn på er våre søte små..
Se bare på barna til min superduper bestevenninne :P
De har forholdsvis vanlige norske navn (som jeg ikke skriver her siden jeg ikke har bedt om tillatelse til å trykke dem i all offentlighet), men lyder stort sett alle navn som mor eller far måtte rope etter dem. Deres datter lyder alle følgende navn; Petra, Olga, Gurine, Klara eller Snuppa. Mens deres sønn lyder både Peder, Petter, Albert, Skybert, Kjekken eller Knuppen.. Kjært barn har virkelig mange navn!! :)

Jeg har tenkt litt på dette en stund, og funnet ut at yngstegenerasjonen her i heimen også har hatt endel tilnavn i løpet av de tre og fem årene vi har vært så heldige å ha dem med oss i denne verden :) *ELSK*
Junior på 5 har blandt mange andre hatt følgende tilnavn; Junior, Sjefen, Matvraket, Bolla, Klumpen, Kjekken, Knuppen, Banan, Snurre, Mammas Lille Elskling, Lillemann, Bananas og Go'gutten.
Snuppa på 3 har også hatt endel tilnavn, jeg kan nevne i fleng; Snuppa, Gullet, Sjefen, Sjarmtrollet, Spinnvill, Kråka, Mammas Lille Terrorprinsesse, Nupsi Deisi, Gulltopp og Go'jenta.

Kjært eller ei.. Kjært barn har mange navn!!

Radiumen, kreft, trafikk, køøø og IKEA...

PUH!
Idag har vi vært til Det Norske Radiumhospital (DNR) i Oslo på kontroll.... Det gikk heldigvis veeldig bra! =) Kjære min er frisk som en fisk! Dette krever vel liten forklaring for eventuelt uinnvidte lesere....
Min kjære fantastiske ektemann (og vi andre tre i denne lille kjernefamilien) har vært gjennom et "lite helvete"... I august for litt over to år siden oppdaget vi en kul på halsen hans.. Det varte og rakk, før vi i februar i fjor ble sendt til DNR for utredning og evt behandling.. Deretter gikk det slag i slag! Min elskede fikk diagnosen Hodgkins lymfom, en type lymfekreft...
Det var hundreogett ute...!! Han holdt på å besvime, mens jeg for min del, hadde hodet fullt av katastrofetanker... "han kommer til å dø!" "Hva skal jeg si til barna??" "Hvem skal ordne med alt når han er borte?!" "Hva i helvete blir livet mitt uten han???" osv osv.... Rekken var uendelig lang!!!
Han startet opp med cellegiftbehandling, med kur annenhver uke... Dvs at han hadde "en uke av" og "en uke på"... Han ble slapp og i dårlig form av cellegiften, men fikk en god uke siste uka før det var på'n igjen med ny kur....
Det er i slike tider man ser hvem som er ens EKTE venner..........
-Dette er vel noe alle vet, men det er ikke alle som skjønner det..
hvor vondt det gjør når folk går omveier i butikken for å slippe å snakke med deg...
hvor vondt det gjør når man ikke hører noe fra de man trodde var ens beste venner...
hvor vondt det gjør at noen går over på andre sida av veien, fordi de ikke tør spørre hvordan det går..........
Dèt gjør vondt....!!!

Det er helt utrolig hvor redde mennesker kan bli når du sier følgende tre ord i samme setning;
# Radiumhospitalet
#Kreft
#Cellegift
Det er simpelthen vanvittig at det går an å bli så redd for å snakke med en kreftrammet stakkar på 29 år... og samboeren... og barna... og golvet de alle går på for densakens skyld....

Etter en laaang vinter, vår og sommer fikk undertegnede nok... Nok av sykdom, slit og strev.. Nok av at alle unngikk meg, og nok av at alle spurte "hvordan går det med mannen din?" og ikke gadd å spørre "hvordan går det med deg, midt oppi alt der her?" Jeg fikk nok, og gikk på en skikkelig god gammeldags stjernesmell...! Vi valgte å flytte fra hverandre, og TAKK GUD for dèt!!!!! :) Hadde vi ikke valgt å gjøre det på den måten, så hadde vi slett ikke vært gift idag, og antakelig ikke bodd i samme bygda en gang...
Midt i èlende oppdaget min daværende ekssvigermor at det skulle gå kommunikasjonskurs på Familievernkontoret :D (lure dama:)!!) Dèt fikk oss iallfall til å prate skikkelig sammen igjen! SÅ- TUSEN TAKK TIL GJENGEN PÅ FAMILIEVERNKONTORET PÅ TYNSET!!! :D
-Idag er den lure dama min svigermor igjen! :) TUSEN TAKK TIL SVIGERMOR!! :D

Heldigvis er den jævlige tiden over...! :) Min kjære er frisk, vi flyttet sammen igjen i mai, og giftet oss 1. august i år!
Vi er ikke redde for Radiumhospitalet eller kreft eller cellegift lenger.. Vi ser framover! Vi klarer det! Vi skal leve sammen i gode og onde dager, inntil døden skiller oss! :)

Altså, vi har vært til Oslo idag.. Vi har stått i køøø... Vi har (igjen) fått en påminnelse om at det er utrolig godt å bo på landet! Vi kjører raka vegen på jobb, UTEN å stå og stampe i ti kilometer i timen på ring 3, og lure på om vi rekker fram i tide! Fytti grisen det er mye trafikk i by'n.......
Vi har det godt i fjellheimen på indre østlandet!

Etter en fin samtale med Dr. Fosså på poliklinikken (den varte i ca 10 minutter) fant vi ut at vi skulle stikke på IKEA og bruke opp noen kroner.. Hehe.. Det er veldig lett å bruke opp noen kroner i det store blå huset på Alnabru...! Herreguuuuud, så mye man oppdager at men virkelig trenger eller har lyst på eller kunne tenke seg å ha bruk for.. :P
Man har kjøpt belysning til gjesterommet og til husfruens hobbykrok. Man har gjort unna innkjøp av noen julegaver. OOOG man har kjøpt telys og kubbelys og duftlys så det holder ut neste uke, idet minste...
IKEA er en fantastisk butikk! Man kan gå i timesvis og bare se... Man kan gå på kafè og kjøpe seg mat midt i handlerunden, og der får man dessert etter lunsj for under 10 kroner!! HURRA!!!

Vi er hjemme igjen nå. Vi er slitne, men veldig glade! Vi har brukt opp noen penger. Og vi har innsett at vi har det godt i grisgrente strøk på det indre østland! :)

Huff, det er jo altfor liten tid... Leeenge siden jeg har vært innom nå... Men jeg diskuterte med psykiateren på jobben om dette med antall timer i døgnet... Jeg mente jeg kunne ha veldig god bruk for 33 timer i døgnet. Han skjønte greia, men mente kanskje at det kunne bli litt upraktisk for meg etterhvert, når jeg kom helt i utakt med alle andre sin 24-timers... - Jeg skjønner ikke hva han mener med det.........

Dette er gutten med de beste kommentarene og de skarpeste spørsmålene... :P

Når onkel Øyvind fikk seg ny kjæreste for eksempel... :D

- " Du mamma? Du vet vel at når onkel Øyvind fikk seg ny kjæreste, så fikk jeg en ny tante vettu!"

Eller når Tiril slo seg vrang og ikke ville pusse tenna...

- "Du må pusse tanna di, Tiril, ellers kommer Karius og Baktus og hogger høl på alle sammen. Og dèt blir IKKE morsomt, vettu..."

Eller når mamsen var litt treg med bilbeltet en dag...

- "MAMMAAA!! Det beltet der har vi snakka om såå mange ganger!! Ta det på deg! NÅÅ!!!"

Og her om dagen var han ikke veldig enig i avgjørelsen til papsen om at gutten skulle til sengs...

- "Pappa! Jeg driter i om du vil at jeg skal legge meg! For JEG VIL IKKE!!!!!"

Idag feirer vi bursdagen til onkel Øyvind med kos og sløving og masse mat og Maria's KLADDKAKA =) HURRAAA!!!!

Søndag, Snø, Snørrunger og Sylskarpe kommentarer...

De fire S'ene...

Søndag... Som regel en meget avslappende og shabby dag for familien Brendryen i nyby'n...

Det begynte forsåvidt bra, med morgenkos for hele familien i senga (som man merker egentlig er laget for 2...) Deretter tok det på en måte litt av...!

Hva i alle er det som gjør at 2 små mennesker (les: sjefen og sjefinna) klarer å gjøre hele dagen til et eneste stort kaos??! Eldstegenerasjonen i heimen våkner sakte men sikkert til liv, og tenker; Åh for ein strålande morgon...! For deretter å oppdage at det faller snø ute... MENGDER av snø.........! Deretter kommer et par snørrunger (evt. snørrete unger) opp i senga, og hyler og skriker og kjefter og krangler og skylder på hverandre fordi det ene eller det andre gikk fullstendig galt.. (Eldstegenerasjonen lurer selvfølgelig på hva som har gått fullstendig galt i oppdragelsen av disse 2 små... jeg mener... de burde da vel skjønne at mams og paps kunne tenke seg et par minutter fri for hyling når de akkurat har slått opp øynene tidlig på Søndag? Eller??)

Men, altså.. Etter et par minutter (som føltes som en veeeldig lang evighet) med kjekling og beskyldninger sto vi altså opp... Den ene av yngstegenerasjonen skal slett ikke ha på klær, mens den andre selvfølgelig er fornuftig nok til å skjønne at man må kle seg veldig godt når det ligger snø på bakken... (I morgen er helt sikkert disse rollene byttet..) Mens eldstegenerasjonen forsøker å tilrettelegge for en hyggelig fellesfrokost hagler spørsmålene rundt ørene våre...

Vemund:-Pappa, hvorfor er snøen kvit?

Tiril:-Mamma, hva skal vi finne på idag?

Tiril:-Mamma, hvorfor er du så bustete på håret egentlig?

Vemund:-Mamma, kan ikke vi få besøk av noen idag?

Vemund:-Pappa, hvordan kan man kjøre en bil uten hjul?

Vemund:-Pappa, skal jeg lære den en ny sang? :"Bæ bæ lille lam satt på resturant - kunne ikke spise bare sitte å fise - Bæ bæ lille lam satt på resturant"

Vemund:-Pappa, jeg kan en til asså... :"Bæ bæ lille lam satt på resturant - vet du hva han gjorde bæsja under bordet - Bæ bæ lille lam satt på resturant"

Vemund:-Mamma, har du hørt den før?

Tiril:-Pappa, er brødskivan ferdig snart?

I mellomtiden har vi ikke rukket å svare på et eneste spørsmål, og synes egentlig det er like greit å la være å svare....

Snø er greit det.. Bare det kunne komme skikkelige mengder... Idag gjorde det det. I ca 3 minutter........... *sukk* Deretter ble det selvfølgelig noen få varmegrader, som resulterte i at håpet om et lunt teppe forsvant like fort som det kom... Vi vil heller ha skikkelig vinter når det allikevel ikke kan være sommer...

Snørrunger er fint! Bare de er snørrete og ikke snørrunger som i betydningen ekle og frekke og uten folkeskikk...

Snørrunger som kommer og ber mamsen og å tørke er fantastisk!

Snørrunger som sier at mamma har stor rumpe, eller at pappa har stor mage eller at naboen ser ekkel ut er IKKE fantastisk...!!

Sylskarpe kommentarer er det mange av om dagen...

For eksempel kan Vemund si: "Hvorfor kan du være oppe lenge, mens jeg bare må gå og legg meg når du si det?"

Mens Tiril kommer med slike som denne: "Det el ikke du som bestemmel! Det el jeg og pappa og Vemund noen gangel... - Du el i sjefen!"

En liten samtale mellom mor og sønn ikveld:

Vemund: "Mamma? Tenk om alle i hele landet hadde varmtvann!"

Mamma: "Ja?"

Vemund: "Tenk om alle i Folldal'n og Norge og Afrika og Trysil hadde det..."

Mamma: "Mm??"

Vemund: "Jammen tenk om alle hadde det da??"

Mamma: "Ja, Vemund. Tenk om alle hadde det.."

Vemund: " Jammen tenk på alt det vatnet da! DA hadde blitt oversvømmelse da!!"

Mamma: ( med tankene litt mer på et globalt ønske om at hele verden skulle hatt varmtvann og såpe...) " Oversvømmelse???"

Vemund: (oppgitt) " Ja, mamma... Da hadde vi hatt bilen full av vatn da.. og huset...."

Mamma: "Ja, vennen min.. Da hadde vi nok hatt vatn alle stan.."

Også en liten samtale fra sengekanten en kveld tidligere:

Vemund: -Mamma? Hvorfor kysser du og pappa?

Mamma: -Fordi pappa er kjæresten min... (Hvorfor i alle dager lurer han nå på det?????)

Vemund: -Æææææsj...!

Mamma: -Hvorfor syns du det er så ææsj da??

Vemund: -Kjærester... Æææææsj...!!

Mamma: - Tenk så dumt hvis mamma og pappa ikke var kjærester da....

Vemund: -???

Mamma: -Ja da hadde jo ikke du og Tiril vært her nå...

Vemund: -Jammen, døkk kunna vel kjøpt oss om døkk ikke var kjærester da?!?

Mamma: -Øøøhh...!?(???)

Vemund: -Det er så ekkelt med kjærester og kyssing og slik... Jeg vil ikke gjør det asså..!

Mamma: -Nei, nei vennen min.. Det er greit det. Men jeg håper det er greit at mamma og pappa gjør det lell da. Sjøl om du ikke vil gjør det?

Vemund: -Åkei daaa.. Men ikke mens jeg ser på.. Åkei??!

Mamma: -Åkei da, vi får sjå litt på det da vettu..

(samtalen avsluttes med de vanlige ritualene våre - nattinatt! glad i deg skatt!)

Og nå er det ganske sent... Søndagskveld.. Vi kom oss gjennom dagen, og håper det kommer mange mange flere!! Hærlig!!!

verdier...

Det mest dyrebare i min verden.. Bilder sier mer en 1000 ord:

Jeg vil ikke miste dem for alt i verden... Jeg er stolt og glad over hva jeg har fått til, og på tross av trassalder og kjekling til tider, ville jeg ikke vært dem foruten (trassalder sikter mest mot han jeg er gift med - hehe.. NEIDA, Jørn! Jeg bare tulla.. :P)

ELSKER DERE ALLE TRE!!!!

Kreativiteten blomstrer...:P

Det er utrollig hva ungene kreerer når de er i sitt rette element!!! Se bare her:

Vemund's flotte resultat!!!!!!!!!

Tiril's flotte resultat!!!!!!!!!

Midt i alt kaoset av maling, svamper, skumplastfigurer, grising og latter får jeg følgende kommentar fra min sønn: "Mammaaa! Detta var jammen skikkelig gøy! Kan vi ikke lage slike julegaver til døm vi er glad i enkli?!" (Etterfulgt av verdens vakreste Vemund-skal-sjarmere-deg-i-senk-smil *sukk*) Hvilket valg har mamsen i huset, annet enn å tørke en rørt tåre og nikke anerkjennende på hodet? :)

PS! Idag har vi fortsatt kreativiteten fra i går, og laget den første julegava ;) Hærlig!

Jeg har vært hos legen idag, og der fikk jeg sprøyte i røven og rekvisisjon til fysioterapi. Samtalen forløp omtrent slik:

Legen: "Og du, det kommer til å bli myye verre før det blir bedre, forresten! Også kanskje du skulle prøve å ta det litt med ro.."

Hvorpå jeg svarer: "Hehehe, du mener det ja? -Jeg er småbarnsmor, husmor, kjerring og student, så tipper det får vente til jeg blir gammal gitt!"

Jeg aner ikke hvorfor han lo når jeg sa det, men han øynet sikkert et håp om å tjene mer penger på den skuldra mi om ikke annet... (?) hehe...

En hyggelig aften ønskes alle ;)

Klinisk praksis =)

Så var første dagen over, og man er sånn passe full i hodet og utmattet.. Hadde det ikke vært for den betente skuldra mi, så hadde jo dette gått som en lek! :D

8 fantastiske uker med rusteamet ved psykiatrisk poliklinikk - DPS Tynset! Det er det dette kommer til å bli! For en fantastisk samling av dyktige, hjertevarme og hærlige mennesker!! =)
Det kan ikke beskrives, det må oppleves!
De blir ikke kvitt meg der oppe! Uansett om jeg får jobb der eller ikke, så vil jeg gå igjen i gangene der etter at jeg er ferdig i praksis! :P (Merk at jeg sier dette etter kun èn dag...!! :D )

Et skår i gleden er det jo, at jeg har denne skuldra som hindrer meg litt.. Det tar litt (les: myyye) energi å skulle prøve å late som en del av kroppen ikke eksisterer store deler av dagen.. :P

PYTT sann!! Alt går over! ;) Jeg gleder meg bare over å få lov til å være student på en så fin arbeidsplass, og kunnelære masse masse av så flinke mennesker!! TAKK!

Søndagskveld :)

Så ble det søndagskveld, etter en dag med snømenn, ski og full spiker.....
Barna er nydusja og klar for ny uke. De sover, tvprogrammet er tilpasset oss voksne, og freden senker seg over heimen..
Taket ble nesten ferdig idag, takket være god hjelp fra gode venner! (Vi har skiftet ut det 40 år gamle eternitt-taket, siden det ble ¤&%&/!"#¤ bløtt i stua i sommer...) Godt å ha tett tak til vinters! :) Hjertelig takk til alle som har bidratt på en eller annen måte!! Dere vet selv hvem dere er! ;)

Jeg tar videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser, og i morgen begynner jeg i praksis med rusmiddelteamet ved DPS (Distrikt Psykiatrisk Senter) Tynset. Det blir så absolutt spennende!! Må tidlig opp, siden det er nesten en times kjøring til jobb, men pytt! :P

Jeg inntar sofa'n med min fantastiske ektemann, te, pledd og tv, og ønsker alle dere lesere en fin-fin søndagskveld ;)

Søndag...

Noen dager er jeg veeeldig ambivalent. Det er sånne dager som det er grått og kaldt og friskt ute. Du vet at det er kjempegodt å komme ut en tur, for så å komme inn igjen og ha det enda litt bedre! På den andre siden er det igrunn aller mest fristende å bli sittende i sofa'n, fyre i ovnen og drive med innendørs søndagskoselige sysler... Så, hva velger man??

Idag er en sånn dag... Jeg har mest lyst til å bli i sofa'n, men siden den første snøen ligger så godt på bakken, har barna ytret ønske om å prøve skiene - dermed er vi vel igrunn på vei ut døra :)

Så får mor trøste seg med at det blir innmari godt å komme inn igjen etterpå :P

Kanskje vi til og med kan bake boller og koke kakao... :D

Han er mitt ALT!! <3 <3

Herreguuuuuud, jeg er heldig!!!

Jeg har verdens beste ektemann!!
Han lager taco på lørdagskvelden (mens jeg får lov til å sitte fullstendig i ro, med den betente skuldra mi, og oppdatere bloggen) Han rydder og vasker, Han tar oppvasken (uansett om det innbefatter en oppvaskmaskin eller ikke) Han leker med barna og ordner opp med mat, dobesøk, skift, barnehage -og alt det andre som følger med det å ha to barn på 3 og 5 år. Han skifter lyspærer og sikringer ( som er plassert altfor høyt på vegger og i tak for slike pygmèer som meg...) Han er bilmekaniker og fikser alt som har med bilene å gjøre ( det tar bare litt tid av og til...) Han reparerer ting som går i stykker. Han er snekker, kokk, elektriker, husmor, rørlegger osv,osv.. Enkelt og greit - potet..

Han er snill, omtenksom og raus! Han er omsorgsfull, humoristisk og veeeldig flott å se på! Han er sprø, gæærn og av og til lett irritert! Han er tålmodig, rar og aldri sinna!
Han er rett og slett fantastisk!

Jeg elsker deg, Jørn!! Du er mitt ALT! Tusen takk for at du er den du er! Du gjør livet mitt verdt å leve!!

(og nå gleder jeg meg veeeldig til å spise taco... :D )

Her kommer vinter'n....

Det er 3. oktober. Barna skal i bursdag. Vi spiser frokost og får på de nyeste peneste klærne.
Vi ser på gradestokken. Den viser -1,4*C...

Det SNØR ute!
Nå kommer vinter'n! Nå kommer den kalde fine tida!

Eldstemann, Vemund på 5 kommer meg ellevillt i møte: " Mamma, mamma, mamma!!! NÅÅ kan oss endelig ut og gå på ski!!!!"
*Ja, hurra. tenker jeg... Jeg har jo drømt om det hele denne laaaange vaaaarme sommer'n......*

Så drar vi på oss ullsokker, luer, votter og boblejakker, før vi tusler ut i den iskalde bilen og reiser i bursdag til kusine Ingrid....

ZZZzzzzzzZZ

Klokka er jo AALTfor mye! Jeg burde vært i seng for 4 timer siden, men hva gjør jeg??! Jeg sitter her i stua mi - i Brendryens Residens - og lager meg en blogg....

God natt =) (Nå MÅ jeg sove...)

Heeeeelt ny!!

OMG!! I did it!
Jeg klarte å komme så langt som til å kunne skrive innlegg på min egen blogg!! Det er jo helt utrrrrroliig!!! (sitat: Små Einsteins)